Hjelpe
og trøste hvor spennende!
Moren
til Erik er innlagt på psykiatrisk sykehus. Hun og Erik var på fjelltur sammen
da hun så en hulder som hun skjønte prøvde å lokke Erik til seg. Erik så også
huldra og begynte å gå mot henne. Da angrep moren til Erik huldra med kniv. Når
Erik og mora kom til seg selv, ser de at det ikke var en hulder, men et vanlig
menneske som lå foran dem – drept av moren til Erik.
Slik
begynner boka – og det var så skummelt at jeg nesten ikke torde å lese videre.
Men fordi jeg er voksen, og dette tross alt er en bok beregnet på
barn/ungdommer så tok jeg meg selv alvorlig i nakken og leste videre
(heldigvis).
Ett
år etter denne grufulle (eller var den egentlig grufull, var det kanskje en
hulder likevel og ikke et menneske?) hendelsen er Erik og faren flyttet til
Sirdal. Det er der det psykiatriske sykehuset moren er innlagt på, befinner seg
og for å være nær den syke (eller er hun kanskje ikke så syk, hmm) overtar de en
gammel gård langt fra folk.
Erik
er innesluttet, og har ikke lett for å få seg venner, men heldigvis for han er
det et tvillingpar; Trine og Tore som er veldig greie og som ønsker å bli venner
med han. Vi vet jo at Erik har sett en hulder før, og plutselig en dag ser han Flora.
En vakker skapning som forteller at hun vil redde han fra en grusom skjebne.
Nemlig Floras mor, som er den samme som prøvde å lure Erik og hans mor oppe på
fjellet for ett år siden.
Ble
dette rotete? Eller skjønner du hvor spennende det var? Her må ungdommene prøve
å overbevise eller overtale de (som alltid) dumme voksne om at noe overnaturlig
har skjedd. Men voksne (de fleste i hvert fall) tror jo bare på det de selv
ser, så dermed blir det vanskelig.
Språket
er ungdommelig, og det er herlig sjarmerende å lese om hvor flau og forhekset
både Tore og Erik blir når de er i nærheten av Flora. Og det er befriende å
lese en ungdomsbok som tar ungdom alvorlig. Nå er det noen uker siden jeg leste
ferdig boka, og det er alltid dumt å utsette å skrive om leseopplevelsen sin. I
hvert fall gjelder det meg. Detaljer blir borte, og finfine ting man kunne ha
sagt er forsvunnet fra hukommelsen. Men – det var viktig for meg å skrive litt
om boka, og jeg likte den godt. Dette er bok 1 i serien Kire og bok to skal
komme neste høst, og den boka gleder jeg meg til å lese. Hvis jeg tør da…….
Har den liggende på vent. Må bare lese ut Odinsbarn først :)
SvarSlettOdinsbarn er jo helt fantastisk, så den går jo kvikt. Og Hulder er jo spennende og god, så du har mye fint i vente :-)
SlettNesten utrolig godt gjort, for du fikk meg til å få lyst til å lese boken!
SvarSlettTror en lett ungdomsbok med underfunderligheter og kjærlighet ville gjøre underverker for leselysten min.
Det var utrolig godt gjort altså og beviser at man kan skrive fristeinnlegg på 2 minutter - og glad er jeg for at du lot deg friste. For leselystinspirator er fint å være.
SvarSlettDu var grunnen til at jeg leste ut boken Solgunn, men jeg syntes ikke noe om den, det ble for mye fantasy. Men da er boken lest om ikke annet :)
SvarSlett