Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2020

Hvis jeg hadde hatt tid - bøker for voksne jeg har lest i høst

Hvis jeg hadde hatt tid skulle jeg ha omtalt alle bøker jeg har lest og lyttet til i høst, men med 100 prosent jobb som LOS for ungdom med skolevegring i Alta, mindfulnessinstruktørutdanning i Oslo, og et ganske aktivt sosialt liv er det ikke så ofte jeg har ledige stunder til å sette meg ned for å skrive noe fornuftig om litteratur. Som en liten årsoppsummering ser jeg likevel at det har vært en del spennende nye utfordringer - litterært sett, og det startet med at jeg ble invitert til å være med i en debatt med tema "Litteratur i nord - hva nå?" under  Hamsundagene på Hamarøy i august 2020. Det ble en flott opplevelse, og ikke bare for meg personlig, jeg tror alle som deltok på Hamsundagene og fikk med seg det allsidige programmet var fornøyd. Og så har jeg vært på mange besøk og snakket om litteratur direkte på NRK Finnmark, ettermiddagssendingen. De fleste invitasjonene jeg har fått har vært av typen "Hei, kan du komme innom i ettermiddag og snakke om noen gode bøke

Gulraiz Sharif : HØR HER’A : Cappelen Damm : 176 sider

  Jeg kødder ikke – denne må du lese as......   «Hver leilighet har sin historie, as, sin smerte, sine bekymringer, sine lukter, erfaringer, sitt liv, as! Som små skuffer! Hvis du drar ut skuffen, du vil se mye rart, nordmenn hadde blitt nervøse, as.»   I 12. etasje i blokken med mye smerte og rare lukter bor 15 år gamle Mahmoud sammen med lillebroren Ali på 10 og moren og faren. Begge guttene er født i Norge, men foreldrene er pakistanske, med dype røtter til hjemlandet og guttene befinner seg mellom to kulturer. Mahmoud skal bruke sommerferien til å vise onkel Ji rundt i Oslo, og han skal henge litt med bestekompisen Arif. Arif har røtter fra Somalia, han er nederst på rangstigen, både blant innvandrere og nordmenn.    Onkel Ji har fått to måneders turistvisum, og fordi faren har det så travelt med å kjøre tre skift med taxien sin; en til regninger, en til familien i Pakistan, og en til slottet de bygger i Pakistan, så er det Mahmoud som får ansvaret for å være guide. En oppgave han

Ingvild Trøite Johnsen : I et nordnorsk Nøtteskall : Utenfor Allfarvei Forlag : 128 sider

Forlaget advarer om at dette ikke er en bok for sarte sjeler, og etter å ha lest gjennom den tegneglade psykologen fra Sør-Varanger sin ferske humorbok er jeg litt enig. Dette er nordnorsk humor med saftig språk og høy skrattefaktor, i en fin blanding av tegninger og tekst, og det spares ikke på konfekten! Her er bannskap og råhet, og alt serveres med ekte finnmarksdialekt.     De fleste oppslagene medfører bevegelse av smilemusklene for leseren, men det er noen som utmerker seg spesielt. Min favoritt er nordnorsk selskapslek, en lek for voksne som det for meg virker som oppstår helt spontant i enhver sammenheng der det er flere enn tre personer samlet.  I min familie heter det at vi har «bløtkakesamtaler». Man snakker om andre, og så fører det automatisk til at man kommer innpå tanta som bodde i det blå huset en gang i syttiåra, og hun hadde jo en onkel som bodde i andre etasje hos det ekteparet, og hvordan gikk det nå med dattera, og de hadde jo også en nabo, han som alltid hadde br

Tore Renberg : Tollak til Ingeborg : Cappelen Damm : 176 sider

  Tore Renberg er en fantastisk multikunstner som jeg setter stadig større pris på. Han debuterte som forfatter i 1995, og han har gitt ut en rekke barnebøker, romaner og skuespill. Han spiller i band, og jeg har sett han live på scene flere ganger.    Men ok – nok historie. Nå til årets bok som er litt uvanlig i formene til å komme fra Renberg. Lengden på boka er uvanlig – bare 176 sider, og også prosaen, en lyrisk tone som gjennomsildrer sidene i en hissig rytme, noe som gjør at enkelte kapitler er som dikt.     Det er Tollak det skal handle om. Han er stri, og det har han alltid vært. Det var en guds lykke for han at han traff Ingeborg og at hun likte ham. For Ingeborg trakk lyset med seg inn i livet hans, og hun hadde styrke og kunnskap til å sende han vekk når det svarte fikk overtak hos han. De gangene han ikke kunne være i hus. Ingeborg tok også inn Oddogutten. Oddo som en gang i tiden var døpt Otto, men som ikke kunne uttale sitt eget navn. Etter at han som var kjent som faren

Ørjan N. Karlsson : Blå storm : Gyldendal : 366 sider

  Russiske terrorister i Oslo    Blå storm er en fortsettelse av Hvit Armada (2019) der hovedplottet er basert på hendelser som skjedde i Kirkenes. Det ble lekket informasjon fra Putins innerste krets, og nå handler det om at Alpha-gruppen må beskytte informanten sin. Hvis russerne oppdager hvem vedkommende er, går han eller hun mot en brutal og ikke så lekker død. Alpha sender selvfølgelig sine beste soldater til dette oppdraget, ledet av Ida Vinterdal, og som makker har hun tatt med en annen helt fra Kirkenes; spritsmugleren Ailo Gaski. Ida er en hovedperson leseren skal like, hun er rettferdig, sterk i hodet og lojal mot Norge og sine medsoldater.    Det planlegges et NATO-toppmøte i Oslo, og Alpha-gruppen får bare noen dager på seg til å klargjøre og sikre hovedstaden, men det er en rekke aktører fra ulike russiske miljø i Norge som gjør alt det de kan for å ødelegge for Alpha-gruppen.    Ørjan Karlsson skriver med et voldsomt driv og han skriver tett opp til virkeligheten. Siste

Kathrine Nedrejord : Lappjævel : Aschehoug : 198 sider

 Publisert i Altaposten 30. november 2020  En bok som kjennes på kroppen     Dette er den fjerde boka Kathrine Nedrejord skriver for barn og unge med handling lagt til Finnmark, men til forskjell fra de tre første bøkene er Lappjævel en historisk roman.    Sammol tenker tilbake til den dagen han begynte på skolen. Det er 70 år siden, men han husker at klumpen i magen var gigantisk. Selv om han gikk sammen med faren var skrittene tunge, og klumpene i magen ble til steiner da Sammol så det digre internatbygget. Han hadde lyst til å bli med faren hjem til den eneste plassen han følte seg trygg, hjemme hos foreldrene og gjeterhunden Seibbo.    De voksne på skolen er harde og sinte i ansiktet, og rektoren gir Sammol beskjed om at han fra nå av heter Samuel. Den unge gutten blir vist opp på en liten sovesal som han skal dele med andre samiske og kvenske gutter. Han håper på vennskap, men blir møtt med grusom mobbing. Isko er lederen i guttegjengen og han er så ondskapsfull at det kjentes som

Natasha Lester : Den franske fotografen : Anemone : 527 sider

Publisert i Altaposten  25. november 2020    Voldsomme kontraster   Historien utspiller seg i to tidsperioder og over flere kontinenter. Den unge vakre fotomodellen Jessica May reiser i 1942 til Paris for å dekke krigshandlingene som fotograf. Hun møter betydelig motstand fra enkelte offiserer som krenker og motarbeider henne fordi hun er en kvinne. Jessica knytter sterke profesjonelle og emosjonelle bånd til Martha Gellhorn (Hemingways kone) og Jessica og Martha utfordrer offiserene sammen. Historien er basert på virkelige hendelser, der Jessica Mays karakter er basert på den franske modellen og journalisten Lee Miller. De partiene i boka som omhandler Martha Gellhorn er bygget på Gellhorns egne notater og artikler fra andre verdenskrig.    Det vakre franske slottet   I 2005 kommer australske D’Arcy Hallworth til et vakkert fransk slott for å se gjennom en stor samling fotografier fra en ukjent fotograf. Hun jobber som kunsttekniker og også hun har utseendet med seg. På slottet treffe

Zeshan Shakar : Gul bok : Gyldendal : 288 sider

Publisert i Altaposten 18. november    Kodeknekkeren   Zeshan Shakar (f.1982) er født og oppvokst på Stovner. I 2017 fikk han Tarjei Vesaas debutantpris for Tante Ulrikkes vei.    På flere måter er det like langt fra Haugenstua til Y-blokka, som det er fra Finnmark til Y-blokka. Hvor mange finnmarkinger er det i ledende stillinger i departementene eller i ulike ledende stillinger i hovedstaden vår? For Mani, hovedpersonen i Zeshan Shakars andre roman er det et kvantesprang på mange måter når han blir ansatt som rådgiver i Oppvekstdepartementet. Mani trødde barneskoene sine på Haugenstua, med en far som ikke har kunnet jobbe på mange år på grunn av en arbeidsulykke. Mani har alltid visst at han må være tilgjengelig for faren, aldri la være å ta telefonen eller å komme for sent hjem. Hvis ikke Mani gir øyeblikkelig respons tror faren alltid at noe grusomt har skjedd med sønnen.  Da Mani fikk mobiltelefon måtte han legge faren inn med ulike jentenavn, for faren ringte hele tiden og ville

Per Lars Tonstad : Ole Henrik Magga – Kamp og kompromiss : Pax forlag : 278 sider

Publisert i Altaposten 6. november 2020   En kjempe fra Finnmark   I 1997 var daværende statsminister Torbjørn Jagland på offisielt besøk i Kautokeino, og sammen med ordfører Anton Dahl og sametingspresident Ole Henrik Magga var Jagland innom Alfreds kro for å ta seg en øl. En av de andre gjestene på kroa, en lokal kvinne begynte å joike og kroverten truet med å hive henne ut. Ole Henrik Magga gikk bort til bordet hennes og inviterte henne til å sitte sammen med hans selskap. Hun lærte statsministeren å joike, og plutselig var det ingen som verken ville eller våget å hive henne ut. Dette er bare en av mange små anekdoter fra et langt liv både i og utenfor offentligheten som forfatter Per Lars Tonstad byr på i boka om Ole Henrik Magga.    Ole Henrik ble født i 1947 på Finnmarksvidda, og det var der han vokste opp, på en ødegård sammen med besteforeldrene. Han hadde et nært forhold til moren, som ofte var hjemme for å hilse på. Bestefaren var religiøs og gjennomførte både morgenbønn og

Lasarettmoen - feltsykehus og krigsminner i Finnmark

  Lasarettmoen   Fredag 10. juli kjørte jeg og en god venn på en liten rundtur i Finnmark. Min rygg gjorde vondt, og vi hadde på forhånd blitt enige om at vi skulle ha mange stopp, der tøying og bøying var hovedmålet, og det er jo så vakkert i fylket vårt at det å ta mange og lange pauser lar seg gjennomføre helt uten problemer. I løpet av en dag kjørte vi 50 mil, og vi stoppet på Skaidi, Trollholmsund, Lakselv, Karasjok, Karigasniemi i Finland før vi returnerte til Alta.   Det er ikke så mange som kjenner til Lasarettmoen, og selv om jeg har lest mye om 2. verdenskrig med spesielt fokus på Finnmark, så var min kunnskap om Lasarettmoen svært liten. Men da var det fint at min gode venn jobber på Alta museum, og har vært på tur i området tidligere.    Fra parkeringsplassen 2 km ovenfor Skoganvarre i retning Karasjok er det ca. 10 minutt å gå til utendørsmuseumet. Først går du opp en lang og bratt bakke, og på toppen av bakken finnes en kasse der det ligger beskrivelser av løype og hvorda

Heidi Johansen: Oli på rypejakt : Vilt forlag : 30 sider

Publisert i Altaposten 6. oktober 2020   En skikkelig høstbok     I begynnelsen av september lanserte Heidi Johansen og Ingvild Trøite Johnsen debutboken Oli på rypejakt. Leseren får bli med Oli og mammaen på en nydelig høsttur som byr på overnatting i telt, betraktninger om naturens gang og litt informasjon om ryper. Boka er vakkert illustrert med tegninger av Oli og mor i situasjoner som stort sett speiler teksten.    Jeg beundrer ambisjonene til forfatter og illustratør og det er helt tydelig at det er lagt ned mye arbeid i denne utgivelsen. Boka er den første i en serie som skal handle om tradisjonelle nordnorske turopplevelser, og forfatterens ønske er å vise frem kulturarv, inspirere voksne i relasjonsarbeid og å gi leseglede til barn og familier, skoler og barnehager. Dette er fine ønsker og intensjonen er god, men det er fryktelig vanskelig å få til alt dette i en bok.    Oli på rypejakt er en klassisk billedbok med 14 oppslag, der teksten er på en side, og illustrasjonene på m

10 knallgode ungdomsbøker fra de siste 10 årene

Jeg får en del spørsmål om gode ungdomsbøker som kan fungere for både gutter og jenter – her er en bloggpost med 10 skikkelige gode ungdomsbøker som godt kan leses av voksne også. J   John Green : Faen ta skjebnen : Gyldendal  - 338 sider    Dette er verdens beste ungdomsbok! Jeg mener det – den har alt! Jente og gutt som to likeverdige hovedpersoner – upolert – kreft, tårer – vennskap – jeg hulket meg gjennom de siste 100 sidene – og det er laget film av den så elevene kan se filmen også!    Siri Pettersen : Odinsbarn : Gyldendal : 621 sider    Første boka om femten år gamle Hirka. Har du ikke lest denne serien har du virkelig noe å glede deg til. En bok for godt trente ungdomslesere og for voksne.    Annabel Pitcher : Søsteren min på peishyllen : Cappelen Damm – 203 sider Den ti år gamle hovedpersonen har en søster på peishylla, det som ble igjen av henne etter en terroraksjon i London. Selv er han venneløs og deppa, og det sammer er faren og storesøstra. Jeg gråt puta våt......Anbef

Caroline Säfstrand : Villa Havbris : Anemone : 311 sider

  Forutsigbart og kjedelig    I prosjekt «finn den gode sommerboka» har jeg lest gjennom noen bøker som jeg håpet skulle vekke godfølelsen i meg, og Villa Havbris med handling fra et slitent kurbadhotell i Sverige virket lovende. En anmelder i Aftonbladet er sitert på bokens sommerlige og lyse forside og formidler at denne boka har alt. Og ja, boka har alt – av de dårlige tingene!    Sophie bor i Berlin, og som enebarn med en dement mor og en far som er død for lenge siden har hun kun vært hjemme i Sverige to ganger de siste fem årene for å besøke moren på sykehjemmet. Nå er hun kommet hjem til morens begravelse.  Da får hun vite at hun har arvet det gamle kurbadhotellet Villa Havbris, et forfallent hotell som har vært i familiens eie lenge, men som Sophie trodde moren hadde solgt. Sophie har et ganske ensomt, men likevel fint liv i Berlin, med en jobb hun trives med og hun vil ikke endre noe i sin tilværelse. Men så går hun inn dørene på Villa Havbris, og minnene strømmer gjennom henn

Monika Steinholm : Ikke akkurat Lykke : Vigmostad Bjørke : 185 sider

Publisert i Altaposten 9. september 2020    Fabelaktige Lykke    Det er ikke lett å være tolv år gammel, overvektig og med en entusiastisk mor som skal prata om alt, og med den største selvfølgelighet kommer inn på tema som porno og sex og sånt. Dette vet Lykke alt om. Det er bare Lykke og mora som bor sammen, og når mora ikke er helt som alle andre mødre så blir det ganske ofte litt for kleint. Hvem som er pappaen til Lykke er det ingen som vet, knapt nok mora. Det hun har fortalt Lykke er at hun traff han på en strand i Syden, og han var sinnsykt pen og solgte kokosboller på stranda. Ni måneder senere kom Lykke til verden.    Strategi for å overleve   Lykke føler seg som det tykkeste mennesket i hele verden og hun er seriøst redd for at hun skal ese ut og kvele alle i nærheten med bilringene sine. Men hun tenker raskt, og har gode replikker, og hun serverer klassekamerater og andre den ene skarpe og morsomme kommentaren etter den andre. Bestevenninnen Liv er irritert på Lykke fordi h